Nico D + Temur

NICO D

Nico D er en åpenbar booking når Oslo World for aller første gang kun booker artister bosatt i  Norge. Helt siden den franskfødte oslosangeren skrev skandinavisk musikkhistorie ved å gå til topps på de jamaicanske hitlistene med den Jah Mason-gjestede rootsreggae-låten "Ruff Times”  i 2009, har han vært en av Nordens fremste reggaeartister.

Her til lands er Nicolas Albert Holter kanskje aller mest kjent for sitt tette samarbeid med Admiral P og sound-systemet Jah Ark Manifest, med Daniel “Lion” Midtskogen. Men helt siden han solodebuterte i 2003 med singelen “Legaliser”, har Nico D dyrket både den internasjonale og norske delen av karrieren. Han har opptrådt på noen av verdens største reggae-festivaler og turnerte i Frankrike samtidig som han skapte bølger med Admiral P-samarbeidet “Engel” her hjemme, som ble en stor hit og som vant Spellemann for årets låt. Dykker man lenger ned i Nico Ds katalog, finner man låter og mikstapes med ledende produsenter på Jamaica.

Samtidig har han vært en sentral utøver i en tid hvor det norske språket er blitt anvendt på stadig nye vis i popmusikken. En gang i tiden ble reggae på norsk sett på litt nedlatende, som et novelty-fenomen mest kjent gjennom tøyselåter fra artister som ikke behersket sjangeren. Når det ikke er tilfelle lenger, har Nico D mye av æren for det. Når Oslo World ønsker ham velkommen til vår festival, er det en artist med en rik katalog å dra veksler på - fra låter som er blitt en del av folkesjela, til ny internasjonal reggae og tilbake igjen.


TEMUR

I 2017 skjedde det noe bemerkelsesverdig i historien til norske kraftuttrykk. Plutselig var det ikke lenger mulig å komme med den velbrukte bannskap-klassikeren “Fy faen” uten at noen la til “fy, fy, faen”. Årsaken til det var Norges største landeplage det året, singelen «Fy Faen», signert Temur og Hkeem. Den suste inn på førsteplassen til norske Spotify, ble streamet rundt 200.000 ganger i døgnet og fikk høy rotasjon i land som Sverige, Spania og Italia, som fikk ørene opp for noe så eksotisk som norsk banning etter at låta ble spilt i suksess-serien «Skam».

Låta var et resultat av Temurs samarbeid med Hkeem. De møttes gjennom felles bekjente etter at Temur hadde startet å rappe og synge, først i skolegården og siden i mer ordnede rammer gjennom et fritidstilbud på Torshov. Temur skrev sin første raptekst som trettenåring. På den tiden var han inspirert av 50 Cent og The Game. Det tok litt tid før han fant rap på Oslodialekt han likte, men etter hvert ble ørene åpnet for Karpe, Arif og Kaveh. Nå er Temur Ahmed blant artistene som bringer denne delen av popmusikken videre.

Når han beskriver sitt eget uttrykk, sier han at han prøver å være et «current sound» og samtidig en unik stemme innen ny norsk pop: Det er hiphop for gatene, supplert med refrenger det er lett å synge med på. Han har vokst opp på Grünerløkka og Veitvet og bakgrunnen preger det han ønsker å si, en tydelig østkantstemme som ønsker å løfte frem underrepresenterte perspektiver, enten det er snakk om ressurssvake underdogs, eller helt vanlige østkantfamilier.

I det hele tatt er 22-åringen en artist som, i likhet med en rekke andre sterke personligheter fra samme generasjon, svever litt mellom to distinkte verdener – han har venner blant de som velger å gå motstrøms og som bryter med samfunnsnormene, men også et sterkt forhold til dem som gjør trygge valg og som ønsker seg en mer forutsigbar fremtid. Denne posisjonen, et sted i midten, mellom tilpasning og egenart, mellom aksept og underdogposisjon, er betegnende for den nye musikken fra Oslo, og Temur passer naturlig inn akkurat her. «Jeg ser ting litt fra utsiden og har et annet perspektiv på ting», har han sagt. «Jeg er mer bevisst på den rollen jeg har i det å ikke tilhøre, eller ta side – også er jeg en grubler».